NB:arrangement
About
Available on
Community
223 episodes
Historikeren, Terje Tvedt, foreleser på Nasjonalbiblioteket om verdens historie. Denne gangen presenterer han nye tolkninger om den industrielle revolusjon som rokker ved våre forestillinger om det mest avgjørende skiftet i verdens utvikling. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Kva spelversjonar av mellomalderen er mest korrekte, og kva er dei mest morosame og mest spennande? Dette diskuterte Nasjonalbiblioteket sin historikar OLE-ALBERT RØNNING NORDBY og gamer og rådgivar CHRISTINE JENTOFT, saman med samtaleleiar ANDREAS HEDEMANN frå Nerdelandslaget. Spelarar får ikkje nok av sverdkamp, kongar og riddarar på hest. Spel som Skyrim, Pentiment og Kingdom Come: Deliverance er døme på internasjonale suksessar som hentar inspirasjon frå mellomalderen. I spela står gjerne kampen om dei store verdiane: det gode mot det vonde, det gamle mot det nye. Nokre av spela bygger opp under myten om mellomalderen som ei ultravaldeleg, kaotisk tid. Andre spel lærer oss mykje om korleis folk faktisk levde i mellomalderen. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
To foredrag som tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov ved professorene HANS JACOB ORNING og SIGRUN HØGETVEIT BERG. Det første tar for seg valden i og utanfor Landslova. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er kjend for å prøve å få bukt med valdsbruken i samfunnet. Lova omtaler borgarkrigsperioden som ei «villfaringståke», og innførte eit forbod mot ættehemn, det vil seie at det fra nå av berre var lov å hemne seg på gjerningsmannen, ikkje på hans frendar. Men kor valdeleg var samfunnet før lova blei innført? I dette foredraget diskuterer Hans Jacob Orning, professor i mellomalderhistorie, dette spørsmålet ut frå ein tese om at samfunnet før Landslova var nokså fredeleg, men at menneska hadde andre haldingar til kva vald var, enn det som kjem til syne i Landslova. Magnus Lagabøte var sterkt inspirert av kristen tenking, og Landslova ber preg av dette, sjølv om Magnus og kyrkja ikkje vart samde om korleis kristenrettane skulle formulerast i Landslova. I det andre foredraget vil professor Sigrun Høgetveit Berg sjå på korleis Landslova og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualåtferd og korleis lovene såleis påverka dei nære relasjonane til folk flest, fattig som rik. (Begynner på 48:57) * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Mange tenker kanskje på mellomalderen i Noreg som ei tid der alt var mørkt og brutalt, men det stemmer ikkje. Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby gir oss eit krasjkurs i denne fascinerande delen av verdshistoria, som strekker seg frå om lag år 500 til 1500. Han tar oss med inn i ei lys, levande og hendingsrik tid der vi finn spirene til dagens moderne samfunn. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
gjorde Darkthrone til et av de mest innflytelsesrike norske svartmetallbandene på 90-tallet. Albumet fra 1992 scorer høyt på kåringer av tidenes beste metallalbum med sine enkle riff og rå lydproduksjon. Poet MARTIN SVEDMAN skrev dette essayet til arrangementet Albumlytting på Nasjonalbiblioteket, der publikum hørte det 42 minutter lange albumet i sin helhet. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
PRIYA BAINS har skrevet essayet S som en inngang til RUTH MAIERS DAGBOK. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka. «Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
INGEBORG ARVOLA har skrevet essayet som en inngang til CORA SANDELS roman . Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets første arrangement i en arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Ho øydelegg alle hyggjelege middagar, særleg når ho har drukke. Ho klarer ikkje å ta imot ein bukett roser på valentinsdagen utan å tyte om at romantikk er sexisme. Gratulerer du henne med dagen på 8. mars, asar ho seg opp og roper «Gratulerer med kva, då? At vi har vore undertrykte i fleire tusen år?!». Ho er forbanna. Og det med god grunn. I sin «Festtale til sinnafeministen» tek forfattar, journalist og feminist MARTA BREEN oss med bak biletet av den kortklipte furia og inn i fleire hundreår med raseri. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Klesdesigner Jenny Skavlan, motehistoriker Ragnhild Brochmann og historiker Unni Irmelin Kvam filosoferer og undrer seg over bunadens magi og utvikling. Samtalen ledes av Ida Pallin Bostadløkken. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Svartmetallen er ikke så barnslig som den kan se ut til på overflaten, sier forfatter og filosof, Helge Kaasin. Norske svartmetallband har bruker norrøn mytologi, nasjonalromantisk kunst og dikting, og 1900-tallets store filosofer og blander det inn i sin musikk og poesi. Kaasin har skrevet boka "Snø og granskog - nasjonalromantisk raseri og ideologi i norsk svartmetall" for Nasjonalbiblioteket og i denne samtalen med arrangementansvarlig Ida Pallin Bostadløkken, forteller Helge Kaasin om hvor raseriet kommer fra og hvorfor han selv er dratt mot den okkulte musikken. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Svartmetalleren er et bleikt kjellermenneske som dyrker sitt eget mørke og går i rare klær. Journalist, musiker og tidligere vokalist i Turbo, Harald Fossberg, kjenner typen. I denne festtalen får vi historien om svartmetalleren fra han først dukka opp og en analyse av hva som skjuler seg bak liksminken. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
, han med raske briller som dytter vanlige folk ut av skiløypa, er godt kjent for folkeminnegransker og ihuga skiløper, Thor Gotaas. I dette foredraget forteller han om tidenes mest legendariske Birkenmenn, om historien bak rennet og om ståa i dag. Gotaas både bekrefter stereotypien og feirer ham for alt det seige slitet. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Burde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Amir, Gro og Gunnhild møtes på Nasjonalbiblioteket for å bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
OBS! VI BEKLAGER SVAK LYD I STARTEN AV EPISODEN. Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdies og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet. Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor støtt står vi ovenfor liknende konflikter i dag? Bør man gi ut alt av prinsipp eller bør man trå mer forsiktig? I panelet: Ann-Magrit Austenå, forfatter av boka Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet (2011), Marit Notaker, Salman Rushdies forlegger i 1989, historiker og forfatter Terje Tvedt og tidligere kulturminister, Abid Raja (V). Ordstyrer er journalist og mangeårig programleder i NRK, Anne Grosvold. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
Da den første boka om Harry Hole, (1997), ble lansert, sa Jo Nesbø i et intervju at han ønsket å skrive en fortelling som først og fremst var drevet av mysterium og følelsen av at man ikke ser hele bildet. Dette har blitt et typisk trekk ved Nesbøs romaner. Og tydeligvis har også publikum latt seg fange inn av denne følelsen. Over 50 millioner solgte bøker sier sitt. Men hvordan skaper han denne følelsen, igjen og igjen? Vi har gitt forfatter, stortingspolitiker og Harry Hole-fan Mímir Kristjánsson oppgaven med å hale ut av Jo Nesbø hvordan han arbeider, og hva som er Jo Nesbøs metode – om den i det hele tatt finnes. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I 2017 fikk den anerkjente, norske bioarkeologen Cat Jarman overrakt arkeologisk materiale fra en massegrav funnet i Repton, England en gang på 70-tallet. Ved bruk av banebrytende rettsmedisinske teknikker og isotopanalyser skulle hun bevise at levningene i graven var fra tidlig vikingtid og av skandinavisk herkomst, men i den lå også en liten, oransje perle som fikk henne til å stille helt nye spørsmål. For hvordan hadde denne gjenstanden fra Midt-Østen havnet i en hedensk grav i England så tidlig som på 800-tallet? Oppdagelsen ble for Jarman starten på en spennende reise østover og bakover i tid. Gjennom utgravninger i Ukraina og med en detektivs tilnærming har hun klart å kaste lys over en del av vikinghistorien som forskere lenge har ant konturene av, men aldri funnet skikkelig bevis for. Nemlig at vikingenes tilstedeværelse i øst har vært omfattende, og av stor betydning for utviklingen av Kyivriket. I denne samtalen på Nasjonalbiblioteket tar Cat Jarman oss med på sin reise og gir oss et unikt innblikk i det arbeidet og de oppdagelsene som dannet grunnlaget for hennes internasjonale bestselger En bok som ble kåret av The Times til årets historiebok i 2021. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, ble filmen raskt en klassiker. For den unge Hanne Krogh ble rollen som Sonja et gjennombrudd: «Eventyret mitt begynte da jeg gikk gjennom de portene, slik Sonjas eventyr begynner da hun går gjennom porthvelvingen til slottet i filmen.» Nasjonalbiblioteket gir nå ut Reisen til julestjernen på DVD, og til lanseringen møter Hanne Krogh filmkritiker Einar Aarvig til samtale om en av de virkelig store norske julefortellingene. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I Norge ble rundt 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet. De fleste av disse var kvinner, tiltalt for forbrytelsen «trolldom». Det flyr fortsatt hekser blant oss, men nå som fantasivesen i filmer og bøker, på sopelimer og med krokete neser. På hvilke måter henger vårt moderne bilde av hekser sammen med de forfulgte, historiske hekseskikkelsene? Finnes det trollfolk? Hvilke forestillinger har vi hatt om dem? Hvorfor var de nesten alltid kvinner? Og hva slags hekseskikkelser er vi omgitt av i dag? Kulturhistoriker Ane Ohrvik og historiker Rune Blix Hagen møter forfatter Liv Gulbrandsen til samtale om heksa i norsk kulturhistorie. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vi tenker gjerne at vi har et spesielt inderlig forhold til naturen i Norden, omringet av et variert landskap med vidder og fjell, fjorder og sjøer, daler og åkere. På hvilke måter har mennesker i Norden benyttet seg av naturen? Hva kjennetegner, og hva er det som har formet nordiske natursyn? Og på hvilke måter er disse sammensatt av selvmotsigelser og paradokser knyttet til romantikk, identitet, forbruk og ødeleggelse? Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Elin Anna Labba er journalist og forfatter og Sverker Sörlin er professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. De møtes til en samtale om nordisk natursyn, ledet av Marius Timmann Mjaaland, professor i teologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningsprosjektet «Ecodisturb» ved UiO:Norden. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Ein gong blei den grønlandske innlandsisen sett på som ein barriere som var umuleg for menneska å komme over. Så kryssa Fridtjof Nansen isen. Seinare forsøkte han å kopiere bragda i internasjonal politikk, både gjennom humanitært arbeid og som frontfigur for Nansenpasset, som skulle bidra til å frakte flyktningar over den innlandsisen som flukt, asyl og eksil ofte utgjer i ein polarisert internasjonal politikk. I dag har vi Middelhavet som parallell, eit hav der titusen av menneske på flukt har drukna, ein innlandsis, ikkje på verdskartet, men i hjarta til folk. Kan vi i dag hente inspirasjon hos Fridtjof Nansen, eller vil ei samtidig utgåve av eit Nansenpass bli avvist som eit Nonsenspass? Carsten Jensen er ein dansk forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Han har motteke ei rekke prisar og utmerkingar, og markert seg i kampen for menneskeverd og mot politisk undertrykking. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
80-tallet var et tiår da forandring sto på menyen i det norske kjøkken. Traust norsk mat fikk konkurranse fra «eksotiske nyheter». Avokado, ris og pasta framsto som mer spennende enn kokte poteter. Kanskje kan man si at dette var tiåret da husmoren for alvor tok bakveien ut av det norske kjøkken, og inn kom meksikansk gryte, grillet kylling, fondue, lasagne, pizza og tacos? Harald Osa er en prisbelønt kokk, Torgrim Eggen er forfatter og journalist, og det samme er Marta Breen. De møter Monica Helvig til en samtale om norsk mat på 80-tallet. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv? Disse spørsmålene danner utgangspunktet for foredraget «Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment». Det dreier seg om én side av Hofmos liv, men også vår felles kultur- og mentalitetshistorie. Foredrag ved Kaja Schjerven Mollerin * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Vi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei nytta seg av? Historikar og forfattar Åsa Linderborg og skribent og fagforeiningsmann Jonas Bals snakkar om historia til dei nordiske arbeidarrørslene. Samtalen blir leia av forfattar og journalist Linn Stalsberg. Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om den nordiske fellesskapen — frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida? Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Under andre verdenskrig hadde mange tusen norske kvinner omgang med tyske okkupasjonssoldater. Kvinnene ble ofte anklaget for å stå i ledtog med fienden og for å være kollaboratører. Hvem var disse kvinnene og hva kjennetegnet deres relasjoner med tyske soldater? Hvordan så Wehrmacht på disse relasjonene og hvilken behandling fikk kvinnene i sine familier, lokalsamfunn og av motstandsbevegelsen? Etter krigen ventet grove og ofte omfattende hevnaksjoner fra menigmann, og også norske myndigheter straffet mange av de såkalte tyskerjentene, på tross av at de ikke hadde brutt norsk lov. Hva skapte dette raseriet, hvordan ble behandlingen av disse menneskene begrunnet? Og hvordan har denne delen av krigshistorien blitt fortalt i ettertid? Kåre Olsen er historiker og førstearkivar i Arkivverket, Helle Aarnes har skrevet boka Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt, og Torgeir E. Sæveraas er aktuell med boka Wehrmacht i Norge. I forbindelse med Nasjonalbibliotekets nyutgivelse av Laila Mikkelsens film Liten Ida (1981) møter de professor i samfunnsfag Claudia Lenz til samtale om «tyskerjenter» og hvordan deres historie har blitt fortalt. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biografi, han undersøker selvmordet som litterær arv, og hvordan det har vært å erfare en slik type tidskorrespondanse; en samtale på tvers av tiden, men også et sammenstøt mellom to tider og stemmer – en skrivende og en lesende. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i? Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell? * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no har lese Fønhus sine rovdyrromanar med ørneblikk. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
