Litteraturhuset i Trondheim
About
Available on
Community
313 episodes
Først skaper vi grenser, deretter skaper grensene oss. De gir tilværelsen form og innhold, trygghet og kontroll. Helt til det tipper over og grensene oppleves som en tvangstrøye. Da er det tid for å rive ned grenser mellom nasjoner, kulturer, folkeslag og kjønn, og å insistere på at verden rent faktisk består av gråsoner. Det kan være frigjørende og progressivt å fjerne grenser, men når noen grenser blir borte, oppstår nye. Hvis raseskiller blir fjernet, blir kjønn viktigere. Hvis nasjonale grenser oppheves, er det klasseforskjeller som skaper de tydeligste grensene mellom mennesker. Slike grenser er sosiale konstruksjoner; de er menneskeskapte. Men det finnes også objektive grenser som vi ikke kan trylle bort, og den tydeligste er nå planetens tålegrenser. Det er grenser for hva mennesker kan tillate seg å gjøre med sine omgivelser før de begynner å ødelegge for seg selv (og alt annet på jorden). For å kunne ta inn over oss denne innsikten, er det først nødvendig å bryte ned en siste grense, nemlig skillet mellom kultur og natur. Dette foredraget handler om vår tids mest fundamentale spørsmål, nemlig hva som skal til for å overleve. Arrangementet er det siste innslaget i serien «Grenser». Les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Thomas Hylland Eriksen er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelter spenner fra identitet, etnisitet og nasjonalisme til multikulturalisme og globalisering, fra kulturforståelse til miljøproblemer, med særlig vekt på dilemmaer, motsigelser og utilsiktede bivirkninger. Han har skrevet flere titalls bøker og fått en rekke priser for god formidling, betydningsfull forskning og sitt store forfatterskap.
Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Har det blitt for mye alvor i norsk skole? Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Likevel pøser skiftende regjeringer på med flere timer i matte og norsk. Forskninga til Elise Djupedal viser at timeantallet har økt voldsomt de siste 20 årene, men blir barna noe smartere av den grunn? Flere av dagens norske professorer gikk annenhver dag på skolen, Knut Hamsun hadde 252 dager på skolebenken. Er mer fag og mindre leik virkelig svaret på det såkalte "fremtidssamfunnet"? Og hva hvis de gode intensjonene gir økt bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter? Litteraturhuset inviterer til en utforskende samtale om skolen. I panelet sitter: Charlotte Lunde er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun har erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barnetv og i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget en app for ungdom som strever. Per Brodal er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi. Han har i hele sitt yrkesliv engasjert seg i undervisning, studieplanlegging og formidling. Elise Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. Hennes ph.d.-prosjekt har arbeidstittelen grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. Prosjektet tar utgangspunkt i den nasjonale fag- og timefordelinga i læreplanverket.
STIKLESTAD – TUSENÅRSJUBILEUM UTEN KRISTENDOM? Forberedelsene til tusenårsmarkeringa for slaget på Stiklestad pågår for fullt. Men hva er det egentlig vi feirer i 2030? Stortingsrepresentant Mìmir Kristjànsson har stilt seg kritisk til hvordan Nasjonaljubileet 2030 markeres som ei feiring av at Norge «har bestått som rike i tusen år». For hva skjedde med Harald Hårfagre og slaget ved Hafrsfjord i 872? Og er det berøringsangst med det utidsmessige som gjør at kristendommen har fått en underordnet rolle? Litteraturhuset i Trondheim inviterer til debatt om Stiklestad-jubileet. Er det fortida eller våre egne verdier vi feirer? I panelet stiller foruten Mìmir Kristjànsson også Heidi Anett Øvergård Beistad, direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og Margrethe C. Stang, førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU. Debatten ledes av Øyvind-André Haram.
Anne B. Ragde er aktuell med en ny roman! I "Muttra og meg", som lanseres 4. november, skriver hun om oppveksten, den enorme suksessen og vannskrekken som har fulgt henne hele livet! Hun skriver klokt og humoristisk om forfatterlivet, om oppvekst og familie, om foreldre og barn og om å dra på hundeutstilling i Sundsvall med telt og trillebag og nesten dø av det. Vi møter Anne B. Ragde i samtale med Terje Eidsvåg, kulturkommentator i Adresseavisen.
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Trygve Riiser Gundersen til Litteraturhuset for å snakke om sin kritikerroste bok om 1700-tallet og haugianervekkelsens spede begynnelse. Boka strekker seg langt utover haugianerbevegelsen, flere anmeldere har omtalt boka som en ny fortelling om Norge. Samtalen ledes av Trond Åm.
Hva ligger bak Putins brutale angrep på nabolandet Ukraina? Foredraget undersøker forholdet mellom Russland og Ukraina i en historisk kontekst (språk, kultur, nasjonsbygging) og prøver å forstå hvordan russere og ukrainere egentlig ser på hverandre før og etter 24. februar 2022. Hva betyr Putins "denazifisering"? Hvordan fungerer propagandaen? Hva tenker den russiske og ukrainske intelligentsiaen - eller den vanlige mann og kvinne i Murmansk og Odesa? Foredraget vil ha både et mikroperspektiv (på for eksempel russiske og ukrainske sjakkmestre og forfattere) og et makroperspektiv på nasjonen, folket og dets ledere. Atle Grønn er professor i russisk ved Universitetet i Oslo, internasjonal mester i sjakk, sjakkforfatter og NRK-kommentator. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Foto: Dan Neegård
Litteraturhuset i Trondheim inviterer til samtale med forfatter Mads Drange og løpelegenden Ingrid Kristiansen. Samtalen ledes av Geir Svardal, journalist i Adresseavisen. Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var verdens beste langdistanseløpere, men også ulike personligheter som tok ulike valg. Rivaliseringen mellom Grete Waitz og Ingrid Kristiansen kulminerte under OL i 1984. Etter dette møttes de aldri igjen på friidrettsbanen. Hva var det som skjedde? Historien om Grete Waitz og Ingrid Kristiansen er den mest ikoniske duellen i norsk idrettshistorie. De endte med å revolusjonere ikke bare friidretten, men kvinneidretten i sin helhet. For det var ikke bare konkurrentene ved startstreken de måtte slå, men også en konservativ mannsdominert idrettsbevegelse. Mads Drange er idrettsfysiolog og historiker, med utdanning fra Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Oslo. Han arbeider som frilansskribent og forfatter, og har blitt oversatt til flere språk.
Samtale med Fanny Andersen og Sunniva Christiansen Hvor enkelt er det for unge å drikke for mye i dagens Norge? Har vi en fest- og alkoholkultur for unge som er helt på feil spor? Fanny Andersen er artist og har tilsynelatende levd en drømmetilværelse. Men bak lukkede dører har hun slitt. 24 år gammel blir hun lagt inn på avrusning etter å ha havnet på legevakten med 3,2 i promille. Problemet var ikke at hun drakk så mye én kveld. Problemet var at alkohol hadde blitt selvmedisinering. På rehab er det vanskelig å forholde seg til alt hun aldri har forhold seg til – og umulig å godta at hun har havnet på samme sted som alkoholikere og rusmisbrukere. Der blir dagboken hun skriver hennes beste samtalepartner i refleksjonene rundt hva som gikk galt. Hvorfor drikker hun så mye? Når ble rusen en løsning på usikkerheten og sårbarheten hun kjente inni seg? Hvor mange på hennes alder sliter med det samme? Om panelet Fanny Bratland Andersen er artist og forfatter, og har sammen med Helene Berger Lindh skrevet boka «Festjenter gråter aldri». Sunniva Christiansen er lege med spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin og barne- og ungdomspsykiatri, overlege ved psykiatrisk ungdomsteam på St. Olavs hospital og universitetslektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved Institutt for psykisk helse på NTNU. Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Samtale med Frode Lerum Boasson, Astrid Rasch og Mats Ingulstad «Men er det bra?»-panelet gjør en kritisk gjennomgang av de kortliste-nominerte til NTNU sin litteraturpris for sakprosa. Titlene som gjennomgås publiseres snart, og byr på en artig og interessant diskusjon om flere aktuelle bøker fra Trøndelag. Om panelet Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis og programleder nordisk og allmenn litteratur ved NTNU. Astrid Rasch, førsteamanuensis Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Mats Ingulstad, forsker Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU. Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Debatt med Arve Pettersen, Karl-Fredrik Tangen og Elise Djupedal Karl-Fredrik Tangen har tatt for seg læren i noen av de mest solgte sakprosabøkene i Norge de siste åra: innføringsbøker i økonomi- og administrasjonsfagene. «… Ikke bare er de overdimensjonerte, snusfornuftige og preget av at opplagtheter ikles faglig ham. De er også ideologiske på en måte som strider mot interessen til både de fleste leserne og samfunnet» skriver han i teksten «Kringsatt av ledelse» i boka «Myndig medborgerskap». Tangen sitt oppspark innbyr til frisk debatt om temaet. Derfor har vi også invitert professor Arve Pettersen fra NTNU, som har skrevet en av bøkene som kritiseres av Tangen. Vi starter med 10 minutters innledning fra Tangen, og fortsetter med 10 minutter fra Pettersen. Deretter blir det debatt. Om panelet Arve Pettersen er professor ved NTNU Handelshøyskolen og lærebokforfatter. Karl-Fredrik Tangen er samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Elise Djupedal er stipendiat i pedagogikk på Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Samtale med Andreas Liebe Delsett, Siri Helle og Lara Rashid Mange av oss sliter med maten som står på bordet – og den som ikke gjør det. Vi analyserer mengdene vi spiser, innholdet i maten, hvem som produserer den, hvor den kommer fra og hvilket klimaavtrykk den etterlater seg. Vi har kjøttskam, tåler ikke gluten og forbanner både joikakaker og norsk fisk pakket i Kina. Samtidig er mat en viktig kilde til glede og kultur, og den mest grunnleggende og intime måten vi forholder oss til verden på. Har vi fått spisevegringer hele gjengen? Om panelet Andreas Liebe Delsett er forfatter og skribent. Han har tidligere jobbet som programsjef ved Litteraturhuset i Oslo og som politisk rådgiver for Rødt på Stortinget. Han har skrevet «Kjøkkenveien. En bok om mat og arbeid» (2019) og «Den vanskelige maten. Hvordan det vi spiser ble et problem og hva vi kan gjøre med det» (2022). Siri Helle er utdannet agronom i økologisk landbruk fra Sogn jord- og hagebruksskule. Hun arbeider tidvis som skribent og journalist, snekkarassistent og geitebudeie. Helle har blant annet gitt ut boka «Handle rett: lure val i ein matbransje full av juks» (2014) og «Med berre nevane. Eit forsvar for praktisk arbeid» (2020). Lara Rashid er forfatter og journalist. Hun har studert journalistikk ved OsloMet og jobber som journalist i VG. Hun har også vært praktikant ved den norske ambassaden i Sarajevo. Hun har skrevet boken «Hold meg til jeg sovner: et liv i skyggene av 22. juli». Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Samtale med Kari Tove Elvbakken og Berge Solberg Våren 2022 meldte regjeringen at de ønsket å sette ned et abortutvalg som skal utrede et alternativ til abortnemndene med mulighet for innføring av selvbestemt abort også etter uke 12. Abortspørsmålet har vært kontroversielt, ikke bare i store deler av verden, men også i Norge. Abort var forbudt fram til vi fikk vår første abortlov i 1960, tross mange krav om legalisering over lang tid. Fra 1978 har vi hatt fri abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke. Under Solberg-regjeringen ble abortloven igjen et politisk tema, og en viss begrensning av selvbestemmelsen ble innført i 2019. Dette igangsatte nye abortprosesser i flere av de politiske partiene. Om panelet Kari Tove Elvbakken er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har skrevet boka «Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020» på Universitetsforlaget. Hun møter professor Berge Solberg som er medisinsk etiker på NTNU til samtale om nettopp abortspørsmålets politiske historie. Solberg sitter også i det regjeringsoppnevnte abortutvalget. Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Samtale med Torbjørn Røe Isaksen og Ola Innset Samfunnet både her hjemme og ute i verden preges av folk som kaller seg konservative. De har alle ulike sjatteringer – og nesten ingen av dem går i tweed. Hva er konservatisme i dag og hvordan kan vår tids utfordringer forstås med konservative begreper og innsikter? Om panelet Torbjørn Røe Isaksen er samfunnsredaktør i E24. Han er tidligere arbeids- og sosialminister, har vært næringsminister og kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering, leder i Unge Høyre og politisk redaktør for Minerva. Ola Morris Innset er historiker og forfatter. Han har særlig forsket på nyere politisk historie og liberalisme. Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
Foredrag med forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas «Krigen er en ren fortsettelse av politikken med andre midler.» Carl von Clausewitz (1780–1831) er kjent for sitt storverk «Om krigen», utgitt posthumt etter hans død. Clausewitz er fortsatt pensum for den som skal lære seg krig som fag, samtidig som verket er mye mer enn militærteori. Mest kjent er kanskje setningen «Vi ser altså at krig ikke bare er en politisk handling, men et ekte politisk instrument, en fortsettelse av den politiske virksomheten, en gjennomføring av denne, med andre midler». Men hva består disse «andre midlene» egentlig i – og hva hvis anvendelse av krigens virkemidler leder til en situasjon som overskygger de opprinnelige politiske målsetningene? Hvor fritt kan krigens iboende, voldelige krefter få utspille seg uten at selve striden blir et mål i seg selv? I dette foredraget vil Sæveraas blant annet snakke om betydningen Clausewitz tillegger det å «tilintetgjøre motstanderen»; et sentralt konsept i «Om krigen», som også gjennomsyrer tysk militær tenkning til og med andre verdenskrig, der konseptet ble trukket til sin ytterste konsekvens gjennom forsøket på å utrydde den jødiske befolkningen i Europa. Det blir et foredrag om mannen og verket, samt verkets virkningshistorie, og avslutningsvis vil foredraget berøre Clausewitz’ og «Om krigens» fortsatte relevans i lys av dagens situasjon. Torgeir E. Sæveraas (f. 1976) er forfatter og historiker med doktorgrad fra NTNU. Han har utgitt bøker i flere ulike sjangre, og hans siste bok er «Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone» (Pax forlag, 2021). Arrangementet var en del av Basta - sakprosafestivalen i Trondheim
I høst lanseres stortingspresident Masud Gharahkhanis bok "Norge i mitt hjerte". 2. november kommer Gharahkhani til Litteraturhuset for å snakke om boka. Som femåring flyktet Masud Gharahkhani med familien fra krig i Iran til asylmottak i Norge. I dag er han den nest høyest rangerte etter Kongen. Boka "Norge i mitt hjerte" er hans egen, personlige historie, som samtidig er en historie om landet vårt. Etter å ha flyktet fra Teherean, endte Gharahkhani og familien i bygda Skotselv ved Drammen. Her ble de tatt imot av naboer som brydde seg. Men i bygda fantes det også nynazister. Gharahkhani fant etterhvert veien til AUF. Han gjorde kometkarriere i lokalpolitikken, ble valgt inn på Stortinget og ledet Arbeiderpartiets innvandringspolitiske utvalg. Som stortingspresident står han i spissen for ryddejobben som skal gjenreise tilliten til våre folkevalgte etter flere skandaler. Fortsatt møter Masud Gharahkhani hets fra høyreekstremister. I boka hyller han det Norge som ga ham mulighetene, det demokratiet han er satt til å fremme og det mangfoldet han nå er blitt vårt fremste symbol for. Vi møter stortingspresidenten i samtale med Sæba Bajohgli, som er journalist i Adresseavisen og selv har bakgrunn fra Iran. Masud Gharahkhani (f. 1982) er Norges stortingspresident. Han representerer Arbeiderpartiet på Stortinget og har tidligere vært gruppeleder for partiet i Drammen bystyre. Han har vært ordførerkandidat og ledet Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, som leverte sin innstilling høsten 2018. Foto: Ellen Lorentzen
I høstens andre Men er det bra? Skal vi bevege oss et godt stykke ut av storbyen og inn i naturlandskapet. Panelet har valgt seg ut tre bøker med hovedpersoner som sogner til gården, og som på forskjellig vis kolliderer med kulturen: I Kristin Auestad Danielsens «Du er bonde» får konseptet "rewilding" et fargerikt tilsnitt når hovedpersonen går til aksjon på vegne av skogen. I Matias Faldbakkens «Stakkar» møter vi fostergutten Oskar, som jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. En dag kommer det en unge luskende ut av skogen. I Eivind Hofstad Evjemo roman «Den nye årstiden» møter vi en sønn som brått står alene om ansvaret for hus og dyr etter farens død. Litteraturhusets kritiske panel består av: Hanna Malene Lindberg er universitetslektor i nordisk og allmenn litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Knut Ove Eliassen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU og arbeider for tiden med blant annet maritim litteratur og litteraturens geografier. Henrik Aasgaard Sortland er lektorstudent med fordypning i nordisk litteratur ved NTNU og skribent. Sted: Sellanraa
MDMA er virkestoff i «ecstasy». Nyere studier viser at MDMA-assistert terapi er trygg og effektiv behandling av posttraumatisk stresslidelse. MDMA-assistert terapi er på full vei inn som godkjent behandling, kanskje allerede i 2023. Det vil i så fall innebære et nytt prinsipp i behandling av psykiske lidelser: noen få medisinøkter i et psykoterapiforløp, i forhold til dagens tilgjengelige medisiner som må tas daglig med tilhørende bivirkninger. Tor-Morten Kvam er psykiater ved Sykehuset Østfold og PhD-kandidat ved Universitetet i Oslo. Han er styremedlem i Norsk psykedelisk vitenskap og var med å starte opp det første, offentlige tilbudet med ketamin mot behandlingsresistent depresjon ved Sykehuset Østfold. Kvam er terapeut i den første europeiske studien med MDMA-assistert terapi mot PTSD. Han kommer i PhDen til å fokusere på en forskerinitiert og offentlig finansiert studie med MDMA-assistert terapi mot depresjon.
Tirsdag 25. oktober blir det lansering av boka "Rosenborg 1996: sesongen da alt var mulig" på Litteraturhuset! Vi har invitert flere av spillerne fra 1996-sesongen. Bent Skammelsrud og Erik Hoftun kommer! Thomas Karlsen, én av forfatterne av boka, kommer også! Til å lede samtalen har vi fått radiopersonlighetene Sven Bisgaard Sundet og Tete Lidbom, kjent fra podkasten Heia Fotball. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Om boka: Januar 1996: Etter flere tiår med læring var Nils Arne Eggens fotballfilosofi perfeksjonert. Forventningene strakk seg langt forbi Lerkendal. Kunne RBK nå også virkelig erobre Europa? Dette er historien om en stor idrettsbragd. Måned for måned følger vi Eggen og hans elleve utvalgte mot resultater for evigheten. Hvordan var et lag fullt av lokale gutter i stand til å spille ut verdensstjerner i hvite fotballsko? Hvor kom suksessen fra? Og hva hadde den å si for norsk fotball og trøndersk selvforståelse? Rosenborg 1996 tar utgangspunkt i den populære fotballpodkasten When We Were Kings, men går enda lengre inn i garderoben, tett på de magiske øyeblikkene og skuffelsene fra en legendarisk sesong - fra innsiden av Brakka til gressteppet i Milano. Underveis følger historier om mislykkede mytteriforsøk, en merittert materialforvalter, en feier med kabriolet og teorier som fant hele veien inn i det norske hus. Her finnes også ett og annet sitat fra trenerbautaen fra Orkdal. Blant dem: «Alt er mulig til det motsatte er bevist». Foto: Bonnier Forlag
Da Linn Skåber ville sette opp «Mens vi venter på Godot», fikk hun seg en overraskelse. For Samuel Beckett, som har skrevet stykket, tillater ikke under noen omstendigheter at rollene i stykket spilles av kvinner. I stedet skrev Linn Skåber et nytt stykke. En eksistensiell komedie. Om to kvinner midt i livet og den snikende følelsen av at det kanskje ikke varer evig. Det er noe med ungene som nesten har flyttet hjemmefra og ikke ringer. Og så handler det om religion, hund, feminisme, mobildekning – og litt om politisk ukorrekthet. Linn Skåber og Ine Jansen er begge skuespillere. De er for tida aktuelle med stykket "Mens vi venter på no' Godt", og førstnevnte er dessuten aktuell med boka med samme navn. Vi møter Skåber og Jansen til en samtale om stykket og boka. Samtalen ledes av Marie Hov Aanæs og Ingeborg Riis Amundsen fra Radio Revolt! Foto: Øyvind Eide
Yrkesfag har lange tradisjoner i Norge og har vært en av de viktigste faktorene for den utviklingen vi har sett i landet i nyere tid. Likevel ser vi at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. Regjeringen vil at flere skal velge yrkesfag, få læreplass og fullføre fagbrevet. – Norge trenger flere fagarbeidere og regjeringen vil satse på yrkesfag, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hvilken rolle spiller utdanningen av yrkesfaglærere i dette? Hva kan NTNU og næringslivet gjøre sammen for å bidra inn til at enda flere får både yrkesopplæring, lærlingeplass og jobb? Jon Sverre Hårberg (Universitetslektor i yrkespedagogikk, ILU), Julie Leonardsen og Grete Hanssen (begge Ph.d. – stipendiater, Yrkesfag, ILU) og Marte Løvik (Seniorrådgiver NHO Trøndelag) inviteres til en samtale med Ove Østerlie, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning.
Men er det bra? Familie og morsrolle Nok en bokhøst er over oss, og i semesterets første “Men er det bra?” har panelet valgt ut bøker som kretser om familieliv, kjærlighet og historiefortelling. Hva er familien og morskjærligheten anno 2022, og hvordan skildres dens brokete relasjoner og posisjoner i samtidslitteraturen? Dette diskuteres med utgangspunkt i de nyeste romanene til Trude Marstein og Vigdis Hjorth, «Egne barn» og «Femten år. Den revolusjonære våren», samt i Lisa Lies scenetekst «Mare». Trude Marsteins «Egne barn» spiller videre på kjente strenger fra Marsteins forfatterskap: Hvem er vi i relasjon til de rundt oss, og hvordan navigerer vi de ulike versjonene av oss selv mellom dine, mine og våre barn og nye og gamle parkonstellasjoner? Vigdis Hjorths «Femten år. Den revolusjonære våren» griper også inn i spørsmålet om relasjoner mellom foreldre og barn, og hva som skal til for å bryte ut av det etablerte narrativ fra barndommen og bli voksen. Lisa Lies «Mare» griper tak i morskjærligheten som både en aktuell og historisk størrelse. Med utgangspunkt i eldre versjoner av Medea-myten undersøker denne sceneteksten hvordan kvinners posisjonsskift kan forklare endringer i morsrollen, og hva som skal til for å ende opp med å drepe sitt eget barn. Litteraturhusets kritiske panel består av: Hanna Malene Lindberg er universitetslektor i nordisk og allmenn litteratur ved NTNU, og skriver kritikk for Bokvennen Litterær Avis og ArtScene Trondheim. Henrik Aasgaard Sortland er lektorstudent med fordypning i nordisk litteratur ved NTNU og skribent. Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, hvor hun for tiden forsker på pårørenderollen i nordisk samtidslitteratur. Marit Sjelmo er stipendiat i nordisk litteratur ved NTNU og forsker på reisemotivet i 1800-tallets litterære konstruksjon av Norge. Sted: Sellanraa
Kveldens samtale tar utgangspunkt i Tindbergs refleksjoner om tro og vitenskap, troens skjørhet og vitenskapens grenser, hans undring over det ubegripelige, fysikkens mysterier og dens aktualitet for en åndelig tilnærming. Hans tanker faller utenfor allfarvei, og han lar seg ikke lett plassere i noen trosretning. Hans forestilling Gudspartikkelen trakk fulle hus under Olavsfestdagene, og samtalen er ment å utdype hans tankeverden. Men den skal også ta opp allmenne og eksistensielle spørsmål vi alle strever med, og hvordan vi lever våre liv. Vi møter Svein Tindberg i samtale med Per Bjørn Foros. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/ Svein Tindberg har vært skuespiller ved Det Norske Teatret gjennom en årrekke, med en rekke sentrale roller, dessuten kjent fra Fjernsynsteatret og i filmverdenen. Han er også en produktiv forfatter (Juleevangeliet, Bibelfortellinger for barn og Drømmevandrertrilogien). Mest kjent er han imidlertid for sine teaterforestillinger med utgangspunkt i Bibeltekster (Markusevangeliet, Apostlenes gjerninger), religionshistorie (Abrahams barn) og forholdet mellom tro og vitenskap (Gudspartikkelen). Tindberg har mottatt Bibelprisen, Brobyggerprisen, Peter Dass-prisen, Kritikerprisen og Heddaprisen.
I 2021 ville ei anonym gruppe aktivister og studenter ved Konstfack i Stockholm at utstillingsrommet «Vita havet» skulle bytte navn fordi de mente at bruken av ordet «hvit» var rasistisk. Sara Kristofferson, professor ved skolen, ble utsatt for en kampanje fra egne kolleger fordi hun var uenig. Både i Norge, Sverige og Danmark har vi sett hissige debatter om antirasisme ved kunstinstitusjonene. Hva dreier det seg om, og hvordan bør institusjonene arbeide for inkludering og mangfold? Hvem har definisjonsmakta i diskusjoner som handler om rasisme, og hvordan bør dialogen være? Vi har invitert Sara Kristofferson for å innlede om boka og «Vita havet»-debatten, etterfulgt av en samtale med Lisa Esohel Knudsen, forfatter, samfunnsdebattant og rådgiver i tankesmiaMinotenk, og Carl Martin Faurby, kurator ved Kunsthall Trondheim. Samtalen ledes av Jo Skårderud. Arrangementet er en del av Stockmanndagene. Resten av programmet finner du på: www.stockmanndagene.no
17 år etter at avisa Jyllands-Posten valgte å publisere de berømte og famøse karikaturene av profeten Muhammed, har karikaturene blitt stående nærmest som selve symbolet på kampen for ytringsfrihet og vestlige verdier i møtet med islamisme og religiøs fanatisme. Samtidig fortsetter de å provosere over hele verden. Flemming Rose og Rune Engelbreth Larsen er to av de mest sentrale aktørene i den opprinnelige, danske debatten om karikaturene. Rose som redaktøren som valgte å publisere tegningene, Larsen som én av dem som var kritiske til at de ble publisert. Sammen med en annen tydelig kritiker, Politikens sjefredaktør Tøger Seidenfaden, utgav han allerede i 2006 boka «Karikaturkrisen: En undersøgelse af baggrund og ansvar», hvor de stilte seg kritiske både til bakgrunnen for at tegningene ble publisert, og til mye av den historiefortellinga som rettferdiggjorde publisering av karikaturene i etterkant. Etter at konflikten eskalerte og truslene ble alvorlige, har Flemming Rose blitt stående som selve personifiseringa av kampen for ytringsfrihet i Danmark. Vi har invitert de to aktørene til å gå tilbake til utgangspunktet. Har muhammedkrisen låst den offentlige debatten om ytringsfrihet, eller har den bidratt til å gi oss noen nødvendige virkemidler? Er det mulig å overføre en nasjonalt forankret debatt til et globalt ordskifte? Hva skal til for å skape gjensidig forståelse for grunnleggende verdier og prinsipper som ytringsfrihet og toleranse? Samtalen ledes av Trond Åm. Arrangementet er en del av Stockmanndagene.
Statsråd Ola Borten Moe, minister for forskning og høyere utdanning, holder avslutningsforedraget under Stockmanndagene 2022.
Sommeren 2021 viste NIKUs arkeologiske rapport at det kanskje allikevel ikke var Klemenskirkeruinen som ble funnet ved Peter Egges plass. Etter dette har debatten tatt fyr. Kan det fortsatt være Hellig Olavs første hvilested som er funnet? Ville staten ha bevilget et betydelig pengebeløp til utstillinga dersom tvilen hadde blitt formidlet tidligere? Debatt med middelalderarkeolog Øystein Ekroll, kunsthistoriker Margrethe C. Stang, utgravningsleder Anna Petersén og en representant fra Riksantikvaren, ledet av Øyvind André Haram. Arrangementet er en del av Stockmanndagene.
Da Øyvind Eikrem og NTNU inngikk forlik 2.12.2021 var den såkalte Eikrem-saken over. Men en rekke spørsmål gjenstår: Hva handlet denne mye omtalte saken egentlig om? Hvem var aktørene? Kritikere av prosessen mot Eikrem holder fortsatt saken fram som et av de verste eksemplene på knebling og forfølgelse av akademisk ansatte. En samtale med hovedpersonen selv vil kanskje kunne opplyse saken. Vi har invitert Øyvind Eikrem til samtale med Jo Skårderud, til daglig journalist i avisa Klassekampen. Arrangementet var en del av Stockmanndagene.
/ENGLISH/ Imagine a world where your mobile phone is too big for both your hand and your pocket, where your doctor prescribes a drug that is wrong for your body, where in a car accident you are 47% more likely to be seriously injured, where every week the countless hours of work you do are not recognised or valued. If any of this sounds familiar, chances are that you’re a woman. Through examples from around the world, Caroline Criado Perez shows us how woman are systematically being ignored and discriminated. From government policy and medical research, to technology, workplaces, urban planning and the media - Invisible Women is an uncompromising analysis of everything we don’t know, and why we don’t know it. Based on hundreds of studies and written with energy, wit and intelligence, Invisible Women reveals why we live in a world designed for men, a world where we are programmed to see the male gender as the default gender and to ignore or erase female experience. Heidrun Åm, Associate Professor in sociology at NTNU, will lead the conversation. The conversation will be held in English. Caroline Criado Perez is a British writer, broadcaster and feminist campaigner. Notable campaigns include getting a female historical figure on Bank of England banknotes, getting Twitter to introduce a “report abuse” button on tweets, and getting the first statue of a woman (Millicent Fawcett) in Parliament Square. Invisible Women is available in more than thirty languages. /NORSK/ Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra statlig politikk og medisinsk forskning, til teknologi, arbeidsplasser, byplanlegging og media – Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring. Vi møter Caroline Criado Perez i samtale med Heidrun Åm, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU. Samtalen vil foregå på engelsk. Caroline Criado Perez er en britisk forfatter, journalist og feministisk aktivist. Hun har blant annet fått Jane Austen inn på tipundseddelen, hun fikk Twitter til å legge til en «rapporter tweet»-knapp, og hun lyktes i å få på plass den første statuen av en kvinne, Millicent Fawcett, i Parliament Square i London. Usynlige kvinner er solgt til over tretti språk.
Jón Kalman Stefánsson, en av Islands største nålevende forfattere, kommer til Litteraturhuset! Den islandske forfatteren er en favoritt blant kritikere og lesere, både i Norden og internasjonalt, og nå er han aktuell med to bøker på norsk. Romanen "Ditt fravær er mørke", er en familiesaga som strekker seg over flere generasjoner, fra 1800-tallet og fram til vår egen tid. I tillegg til å være en familiefortelling, er boka en kjærlighetsfortelling, en beretning om livet på landet og en historie om historier. Poetisk og vakkert fortalt. Stefánsson er også aktuell med diktsamlinga "Hjertet er en egensindig traktor", som består av et utvalg av hans beste dikt fra perioden 1988 til 2021, presentert på norsk for første gang. Vi møter Jón Kalman Stefánsson i samtale med Fartein Horgar, forfatter og litteraturanmelder i Adresseavisen. Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) fikk sitt første gjennombrudd med romanen "Sommerlys, og så kommer natten". Hans store internasjonale gjennombrudd kom med trilogien om Gutten: "Himmelrike og helvete", "Englenes sorg" og "Menneskets hjerte". Stefánsson har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger, og i 2017 ble han nominert til den prestisjefylte Man Booker International Prize. Han har vunnet P.O. Enquistprisen og Den store islandske litteraturprisen. Foto: Einar Falur Ingólfsson
Hvordan kan man greie å bære sorgen over å miste et barn? Therese Tungen er forfatter og moren til Edvin, som døde noen uker før han skulle fylt 7 år. I "Snu deg. Edvins bok" (Aschehoug, 2022) skriver hun om gutten sin, slik som han var; om møtet med døden, og om en familie som prøver å forstå hvordan de kan gå videre, uten Edvin. Therese møter Siv Gøril Brandtzæg (NTNU) til en samtale om den tunge sorgen og den store kjærligheten, og om å holde fast i litteraturen når alt glipper. Therese Tungen er forlagsredaktør i Samlaget, og debuterte i 2017 med novellesamlinga "Ein gong var dei ulvar". For hennes andre novellesamling, "Kjærleik og det som liknar" (2019), ble hun nominert til EUs litteraturpris 2020. Sted: Sellanraa Foto: Tine Poppe
