Litteraturhuset Fredrikstad
About
Available on
Community
119 episodes
EN GIFTIG PARTIKULTUR, GJENSIDIG HAT OG MAKTKAMPER HERJET ARBEIDERPARTIET PÅ 1980-TALLET. BAK STO EN MYSTISK MANN. HAN BLE KALT «EDDERKOPPEN». HØR PARTIVETERAN MARTIN KOLBERG I SAMTALE MED TIDLIGERE NRK-JOURNALIST VIGGO JOHANSEN OG SAMTALELEDER JENS OLAV SIMENSEN. GJØR KLAR FOR EN EN PODKAST BASERT PÅ SANNHET, HUMØR, LATTER – OG GOD HUKOMMELSE. Tv-serien har samlet hundretusener foran skjermene denne vinteren. I denne episoden dykker vi dypt inn i det virkelige dramaet som preget landets største parti. Her avslører tidligere partisekretær Martin Kolberg hva som egentlig skjedde i kulissene i Ap-hovedkvarteret på Youngstorvet og i regjeringskvartalet da Odvar Nordli, Gro Harlem Bruntland, Kåre Willoch og Torbjørn Jagland var statsministere i Norge. Men ikke bare det: I tillegg blir vi kjent med en av norsk politikk største mysterier. Arvid Engen var møbelhandleren fra Jessheim som i det skjulte hadde et fortrolig forhold til en rekke av toppene i arbeiderbevegelsen. Med hemmelige telefonopptak, og et nært forhold til landets ledende journalister, fikk han en av hovedrollene i 80-tallets storpolitiske thriller mellom Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Odvar Nordli og flere andre kjente Ap- og LO-topper. Men hvem var han egentlig? Hvordan kunne denne mystiske mannen med kontakter helt til topps i Arbeiderpartiet, LO og politiet få så stor betydning for den interne maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet? Opererte han på egen hånd, eller sto mektigere folk bak ham? Hvem var den ukjente mangemillionæren og hvordan ble han en hemmelige brikke i Ap? I 1989 kom NRK-journalist Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen ut med boken Edderkoppen. Boka skapte et politisk jordskjelv, og er en av de store politiske avsløringene i etterkrigstiden. Johansen er med i sendingen. Denne samtalen er et opptak av en samtale som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. mars 2024. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
GJENGKRIMINALITET ER SOM EN KREFTSVULST SOM SPISER OPP SAMFUNNET INNENFRA. I DENNE PODKASTEPISODEN MØTER VI ÓSCAR MARTÍNEZ, FORFATTER OG INTERNASJONALT PRISBELØNNET JOURNALIST FRA EL SALVADOR. HAN ER EN AV DE VIKTIGSTE JOURNALISTENE SOM HAR DYKKET NED I GJENGVOLD, MIGRASJON OG FATTIGDOMSPROBLEMATIKK I MELLOM-AMERIKA. BLI MED PÅ EN REISE INN I ET SAMFUNN PARALYSERT AV VOLD, DRAP, OG POLITIOVERGREP, MEN OGSÅ AV HÅP OG MENNESKELIGHET. Samtalen foregår på engelsk og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. El Salvador. Det lille landet i Mellom-Amerika, med omtrent like mange innbyggere som Norge, har blant verdens høyeste drapsrater. Sammen med Honduras og Guatemala – som til sammen utgjør det såkalte Nordtriangelet – er dette verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en krigssone. De fleste av landets mange drap blir begått av medlemmer av gjenger som de ekstremt voldelige (MS-13) og . Gjengene er involvert i narkotikasmugling, utpressing og grensekonflikter, og volden de påfører samfunnet er en av hovedårsakene til at tusenvis hvert år ser seg tvunget til å flykte landet og begi seg ut på den farlige ferden mot en usikker fremtid i USA. Óscar Martínez er en av Latin-Amerikas viktigste journalister når det kommer til gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Nå er han aktuell med boka «De døde og journalisten https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/de-dode-og-journalisten» (Camino, 2024, oversatt fra spansk av Kristian Aaser). Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe? Ved å gjennomgå tre store drapssaker han har vært med på å grave fram, borer han i disse i dag høyaktuelle problemstillingene, i en tid da journalister lever farligere enn noen gang, sosiale medier og falske nyheter truer og mediene opplever stadig større kritikk for sin dekning, for mangel på objektivitet, dybdeundersøkelser og å la seg styre av klikkveldet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad mandag 12. februar 2024. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
VI VET MYE OM HVORDAN AUTISME SER UT FRA UTSIDEN, MEN HVORDAN ER DET EGENTLIG Å VÆRE INNE I HODET TIL EN MED DENNE DIAGNOSEN? DEN KJENTE RAPPEREN JON-ARE MASTERNES (KLISH) GIR OSS SIN HISTORIE – FRA INNSIDEN AV HANS EGET HODE. * > Dette skriver JON-ARE MASTERNES. Han er kjent som den nordnorske rapperen KLISH og fikk diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) da han var 35 år. Nå får vi bli med inn i hodet hans og bli kjent med en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom. * > Jon-Are er en skarp iakttaker. Han forteller ærlig og sårbart om hvorfor kommunikasjon kan være så vrient, men også om psykiatri, rus, selvskading, musikk, tunge tanker, om ikke å passe inn – og om det å bli glad i sin egen annerledeshet. Samtalen ledes av TROND «KURTE» ANDREASSEN. Kurte er en ildsjel og en velkjent leder med stort nettverk innen Fredrikstad-idretten. Her har han hjulpet ungdom hele sitt liv, både i skolen og i idretten. Han har vært lærer på ungdomstrinnet i 36 år, de siste 14 årene som spesiallærer. Han har også vært sosiallærer i fem år. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
HAN ER EN AV RUSSLANDS MEST ANERKJENTE OG PRISVINNENDE FORFATTERE, HANS ROMAN REGNES SOM ET AV DE SENTRALE VERK I NYERE RUSSISK LITTERATUR. I DENNE PODCASTEN INTERVJUES MIKHAIL SJISJKIN AV TIDLIGERE NRK-JOURNALIST OLE TORP. Sjisjkin bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse … et slikt land kan ikke være mitt Russland.» Nå er han aktuell med den nye boken(tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket’, om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina. Boka åpner med de seks ordene «det gjør vondt å være russer», en setning som klinger gjennom hele teksten. Det er en dypt personlig tekst, men også preget av Sjisjkins enorme historiske, kulturelle og litterære kunnskaper, her flettes de lange linjene i historien sammen med sylskarpe, dagsaktuelle politiske analyser og filosofiske refleksjoner. Til den norske utgaven har Sjisjkin skrevet to nye kapitler om Putin og Ukraina-krigen. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
VERDENSKJENTE ARTISTER OG FORFATTERE FLOKKET SEG RUNDT DE RADIKALE TEORIENE HANS. HVEM VAR EGENTLIG DENNE PSYKIATEREN, PSYKOANALYTIKEREN, KOMMUNISTEN, SEKSUALOPPLYSEREN, ENERGIUTFORSKEREN OG NORGES-FLYKTNINGEN WILHELM REICH SOM SÅ MANGE LYTTET TIL? HÅVARD FRIIS NILSEN, som jobber ved Høgskolen i Østfold, har skrevet en av de mest bejublede og oppsiktsvekkende sakprosabøkene og historiene i Norge på svært lenge: https://aschehoug.no/du-ma-ikke-sove-2 Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden. Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 7. september 2023. Den ledes av AGNETHA THORMODSDATTER. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
DE FLESTE FORSKERNE ER ENIG: DET GIR INGEN MENING Å SNAKKE OM «MENNESKERASER». LIKEVEL LEVER FORESTILLINGEN VIDERE – INNE I HODENE TIL MANGE. I DENNE PODKASTEPISODEN DRØFTER HISTORIKEREN OG FORFATTEREN JON RØYNE KYLLINGSTAD HVORDAN DISSE TEORIENE OPPSTO – OG HVORDAN DE HAR VÆRT BRUKT FOR Å UNDERTRYKKE MENNESKER. Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust. Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin. I den nye boken viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av CHRISTINE HAUGSTEN ELLEFSEN. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
EWA SAPIEŻYŃSKA ER ÉN AV MANGE TUSEN POLAKKER I NORGE. GJENNOM SIN EGEN HISTORIE, OG I MØTE MED ANDRE POLAKKER I NORGE, GIR SAPIEŻYŃSKA OSS ET UNIKT INNBLIKK I LANDETS STØRSTE INNVANDRERGRUPPE. Boken hennes Jeger en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre. Polakker er den desidert største minoriteten i Norge, men de er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan kjennes det egentlig på kroppen å være polsk i Norge i dag? Mange føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av RENÉ SVENDSEN, sjefredaktør i Fredriksstad Blad. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
HVORDAN TAKLER VI SOM SAMFUNN MINNENE OG BERETNINGENE OM VÅRE EGNE HOLDNINGER, SOM ET GODT STYKKE PÅ VEI LIKNET DE MAN FANT I NAZI-TYSKLAND? I DENNE PODKASTEPISODEN MØTER DU BJØRN WESTLIE, SOM ER AKTUELL MED BOKEN . Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte. I sin nye bok, viser forfatter Bjørn Westlie hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i norske avisers begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende. BJØRN WESTLIE er journalist, forfatter og historiker. Han har gitt ut en rekke bøker om Norge og nazismen – og om vår behandling av jødene før og under 2. verdenskrig. I boken https://www.ark.no/boker/Bjorn-Westlie-Fars-krig-9788203291647?gclid=Cj0KCQiA5NSdBhDfARIsALzs2EAdq44XHzL28gCwi5sJS5PEff04YeqGcF1EfKvUZgKF6WjbzXNHSd4aAvKYEALw_wcB&gclsrc=aw.ds#product-descriptionforteller han om sin egen far – Petter – som var frontkjemper og nazist. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. april 2023 – og ledes av ROY CONRADI ANDERSEN, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
NORSK DYREHELSE OG DYREVELFERD ER I VERDENSTOPPEN, SIER NORGES BONDELAG. I DENNE PODKASTEPISODEN MØTER DU DYRERETTSFORKJEMPER, NORUN HAUGEN, SOM ER AKTUELL MED BOKEN HAUGEN MENER AT SANNHETEN ER MER UBEHAGELIG ENN VI LIKER Å TRO. I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt. I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av HANS BÅRDSGÅRD. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
HVA ER EN BÅT, SÅNN DYPEST SETT? DEN ER MYE MER ENN PLANKENE OG FORMEN. DEN ROMMER OGSÅ HELSE, BALANSE, BÆREKRAFT OG FRIHET. Torolf Kroglund brukte pandemi og egen sykmeldingstid til å – uten noe erfaring – bygge sin egen lille robåt. Samtidig loddet han i litteraturen om båtens lange og omfattende historie – hvor farkosten vel godt kan sies å være en arketypisk del av det å være menneske. Dette ble det en kritikerrost bok av: som veksler mellom den nære og håndfaste historien i det å bygge en båt og en vei ut (av krise) og den store overordnede historien om båten, og hva slags farkost den er for oss alle. Du møter ham i samtale med Anne Nygren. TOROLF KROGLUND (1974) er forfatter, tidligere journalist, redaktør, festivalsjef og kultursjef. Bosatt for tiden i Lillesand. Han har skrevet flere dokumentar/sakprosabøker, noen oversatt til svensk og tysk. ANNE NYGREN er utdannet grafisk designer og driver Flyt Forlag som gir ut maritim relatert litteratur. Hun har en årrekke arrangert og selv holdt foredrag innenfor det maritime. I tillegg står hun bak prosjektet «BareBare to BoraBora», om å bygge og seile en polynesisk dobbeltkano. I Norge og i Fransk Polynesia. Hun har dessuten vært aktiv på miljøet på Isegran siden oppstart for over 20 år siden. Bosatt i fødebyen Fredrikstad. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad, 27. april 2023. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
EN DAG VIL KRIGEN I UKRAINA VÆRE OVER. EN DAG VIL IKKE VLADIMIR PUTIN LENGER STYRE RUSSLAND. DEN DAGEN KAN KOMME RASKERE ENN MANGE TROR. MEN HVA KOMMER ETTERPÅ? I DENNE PODKASTEPISODEN MØTER DU FRITT ORD-VINNER JULIE WILHELMSEN, DEN RUSSISKE FORFATTEREN SERGEJ LEBEDEV, LENE WETTELAND FRA DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ. SAMTALELEDER ER OLE TORP. SAMTALEN ER PÅ ENGELSK. Føderasjonen Russland har en komplisert, voldelig og imperialistisk historie. Landet er et lappeteppe av nasjoner, språk, kulturer og etnisiteter, bundet sammen av en sterk sentralmakt i Kreml. Men innad i Moskva er det krefter som ønsker å dra landet i mange ulike retninger: Noen ønsker et Russland som vender seg mot Europa og demokrati. Andre ønsker å forsterke diktaturet – og bevege landet i en enda mer ytterliggående, fascistisk retning. Og ute i provinsene er det bevegelser som ønsker å løsrive seg fra dagens Russland. Uansett hvilken vei Russland og folket eller herskerne velger, vil det påvirke oss her i Europa. Du hører: SERGEJ LEBEDEV er russisk forfatter og journalist – som i dag bor i Berlin. Han mener dagens Russland – og krigen i Ukraina – må forstås ved å se bakover. Spesielt til Sovjetunionen og arvesynden etter det kommunistiske regimet. Denne kvelden møtes mange av landets fremste Russland-kjennere for å drøfte hva som kan komme etter Putin. Kan vi finne svar i Russlands historie, i kulturen eller i litteraturen? JULIE WILHELMSEN er seniorforsker på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier. LENE WETTELAND er leder for Documentation and Accountability Hub og koordinerer advocacy-arbeidet i Den norske Helsingforskomité. http://nhc.no/Wetteland har studert russisk, menneskerettigheter og statsvitenskap i Bergen, St. Petersburg, Moskva og Bisjkek. I tillegg til flere og lange opphold i nettopp Armenia har Lene også lang fartstid i Russland og Sentral-Asia fra både studier, arbeid og reise. OLE TORP er mangeårig journalist. Han var NRKs USA-korrespondent i Washington, D.C. fra 1998 til 2002 og Asia-korrespondent i Beijing i perioden 2007–2010. I tillegg til dette var han programleder for debattprogrammet fra 2010 til 2015 og for intervjuprogrammet fra 2016. I desember 2021 gikk Torp av med pensjon, etter å ha arbeidet for NRK i 30 år. Torp leder samtalen denne kvelden. Dette er et opptak fra et arrangement på Litteraturhuset Fredrikstad, 19. april 2023, under dokumentarfestivalen Kontrast. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
IVO DE FIGUEIREDO REGNES SOM EN AV NORGES FREMSTE SAKPROSAFORFATTERE. I DENNE PODKASTEN GIR HAM OSS EN SNIKTITT PÅ EN KOMMENDE BIOGRAFI DET ER KNYTTET STORE FORVENTNINGER TIL: – OM EDVARD MUNCH. I snart seks år har Ivo de Figueiredo arbeidet med det omfattende prosjektet. Han har tråkket opp fotsporene etter Norges fremste kunstmaler – gjennom hele Europa. Til høsten er verket endelig klart til lansering. IVO DE FIGUEIREDO er historiker, forfatter og kritiker. Gjennom et forfatterskap som strekker seg over 20 år har han skaffet seg en sentral posisjon blant våre aller mest profilerte sakprosaforfattere. Ivo de Figueiredo er en viktig representant for den profesjonaliseringen som sakprosaskrivingen har gjennomgått siden årtusenskiftet. Han flyttet til Fredrikstad mot slutten av 1990-tallet da han jobbet med . Han ga senere ut boken . . Dette er en klassisk «true crime»-bok, der forfatteren tar for seg byfogd Ludvig Dahls drukningsdød på Hankø i 1934. Ivo de Figueiredo utga i 2006 det første bindet av sitt store verk om liv og forfatterskap. Det første bindet fikk tittelen og strekker seg fram til 1868. I bind 2,følger vi Ibsen til hans død i Kristiania i 1906. Samtalen ledes av KJELL JØRGEN RIEGELS HOLBYE. Han er skribent, oversetter, redaktør, låtskriver og manusforfatter. Holbye har lang fartstid i norsk bokbransje og har blant annet vært forlagssjef i TANO Aschehoug, redaksjonssjef i Bazar forlag. Han har erfaring som redaktør for sakprosa og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal. Holbye var serieskaper og episodeforfatter på , som ble sendt på TV3 i 2017. Han er forfatter av (Gan Aschehoug, 2007) og (Aller forlag 2014). Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023 under dokumentarfestivalen Kontrast. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
DEN RUSSISKE FORFATTEREN SERGEJ LEBEDEV HAR I FLERE BØKER SATT SØKELYS PÅ DEN SOVJETISKE UNDERTRYKKELSEN OG DENS ETTERVIRKNINGER I DAGENS RUSSLAND. NÅ HAR HAN VÆRT PÅ NORGES-BESØK, TIL LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD – OG I DENNE PODKAST-EPISODEN FÅR DU HØRE HANS ANALYSER AV PUTINS RUSSLAND. TIDLIGERE NRK-JOURNALIST OLE TORP LEDER SAMTALEN MED LEBEDEV. Den sovjetiske fortiden blir hvitvasket av dagens offisielle Russland: Statlige forbrytelser bagatelliseres eller viskes ut, kriminelle politiske ledere blir glorifisert som beskyttere av moderlandet. Men bak Vladimir Putins regime og undertrykkende politikk, ligger den brutale fortiden, forseglet i statsarkivene, som et vitne på hva som faktisk har skjedd. Sergej Lebedev har gjort mange og krevende dypdykk i de hemmelige sovjetiske arkivene under arbeidet med sine bøker. Denne kvelden avslører han hva han har funnet i arkivene og hvordan han har arbeidet for å trenge seg inn i de mørkeste, konfidensielle hjørnene av fortiden til Sovjetunionen. Lebedev vil «avsløre hvordan Russland skaper sin ondartede politikk om landets fortid og minner – og derigjennom legger grunnlaget for dagens politiske undertrykkelse og aggressive krig». Siden 2010 har Lebedev skrevet fem romaner, som alle handler om den sovjetiske, skjulte fortiden. Her tar han for seg virkningen av Stalins undertrykkelse og dens konsekvenser i moderne russisk samfunnsliv. Lebedevs bøker er oversatt til 22 språk og er nominert til en rekke store bokpriser. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
VI ER VANT TIL Å TENKE AT LIKESTILLING ER LIK KVINNERS LIKESTILLING. MEN SKAL IKKE LIKESTILLINGEN VÆRE FOR OSS ALLE? I denne podkastepisoden rokker Are Saastad ved våre tilvante forestillinger. Saastad gir en bred oversikt over områder der han mener gutter og menns likestillingssituasjon ikke anerkjennes som den bør: farskap og omsorg, samlivsbrudd, helse, det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet, vold og utenforskap. Are Saastad er utnevnt til å sitte i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget. Han er aktuell med boka DU HØRER: ARE SAASTAD er daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, landets eneste ekspertmiljø på gutter og menns likestillingsutfordringer. Saastad ble nylig oppnevnt til å sitte i det regjeringsnedsatte Mannsutvalget. Nå er han aktuell med boka på Dinamo Forlag. SILJE LOUISE WATERS er tidligere journalist, manusforfatter, teaterskaper – og nå gruppeleder for SV i Fredrikstad. Hun leder samtalen. Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad under dokumentarfestivalen Kontrast, 19. april 2023. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
DE REGNES SOM TO AV SKANDINAVIAS FREMSTE ETTERKRIGSPOLITIKERE. I DENNE PODCASTEN FÅR DU HØRE HVA EKS-STATSMINISTERNE CARL BILDT OG ERNA SOLBERG TENKER OM KRIGEN I EUROPA OG DEN USIKRE FRAMTIDEN VI NÅ STÅR OVERFOR. Dette er en sjelden mulighet til å høre to tidligere nordiske statsministere i samtale om Norge og det nye Norden og Europa som vil komme den dagen den blodige krigen i Ukraina en dag tar slutt. Hva er det som venter oss der fremme? VGs politiske redaktør, HANNE SKARTVEIT sitter ved rattet og loser oss trygt gjennom denne kvelden med de to. ERNA SOLBERG er aktuell med boken . Krigen i Europa, det grønne skiftet og en aldrende befolkning gjør at vi må ta betydelige grep om vi ønsker å bevare en høy grad av trygghet og tillit i samfunnet vårt, mener Høyres partileder. Samtidig driver den teknologiske utviklingen fram en globalisering som forandrer det økonomiske tyngdepunktet. Hva er Norges plass i den nye verden? CARL BILDT er Sveriges internasjonalt mest kjente nålevende statsmann. Han har vært statsminister, utenriksminister og har hatt flere EU- og FN-oppdrag. I hans nye bok skriver han avslørende og personlig om sine møter og forhandlinger fra Narva til Timbuktu, men først og fremst om Russlands forsøk, med kriser og krig, å skru klokken tilbake i tid Ukraina og Georgia. Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. april 2023. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
I DENNE EPISODEN BYR VI PÅ RÅ POESIKUNST. SOM VANLIG BLIR DET SPEKTAKULÆRT OG EKSTRAORDINÆRT NÅR DEN SVENSKE POETEN UKON FREMFØRER SINE LANGDIKT. Ulf Karl Olov Nilsson, også kalt UKON, er en av Nordens mest treffsikre og samfunnskritiske poeter. Han er et fyrverkeri å lytte til. UKON er poet, kritiker, psykolog og psykoanalytiker. Han debuterte i 1990 med og slo gjennom med diktsamlingen (2002). Han har gitt ut både poesi og essay, i tillegg til flere gjendiktninger. I 2014 kom hans første roman. I dette opptaket, som ble gjort under Litteraturhuset Fredrikstads tiårsjubileum i januar 2023, leser UKON nye dikt som kommer i bokform høsten 2023. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
SOM FEMÅRING FLYKTET MASUD GHARAHKHANI MED FAMILIEN FRA KRIG I IRAN TIL ASYLMOTTAK I NORGE. I DAG ER HAN DEN NEST HØYEST RANGERTE, ETTER KONGEN. I DENNE PODKASTEN FÅR VI HØRE HANS EGEN HISTORIE, SOM SAMTIDIG ER EN HISTORIE OM LANDET VÅRT. I sin nye bok forteller Masud om den strabasiøse flukten fra Teheran endte i bygda Skotselv ved Drammen. Her ble familien tatt imot av naboer som brydde seg. Men i bygda fantes det også nynazister. Masud fant veien til AUF. Han gjorde kometkarriere i lokalpolitikken, ble valgt inn på Stortinget og ledet Arbeiderpartiets innvandringspolitiske utvalg. Som stortingspresident står han i spissen for ryddejobben som skal gjenreise tilliten til våre folkevalgte etter flere skandaler. Fortsatt møter Masud Gharahkhani hets fra høyreekstremister. I denne samtalen hyller han det Norge som ga ham mulighetene, det demokratiet han er satt til å fremme og det mangfoldet han nå er blitt vårt fremste symbol for. Samtalen ledes av Anette Kure, som er biblioteksjef i Sarpsborg. Hun har vært leser siden 1974 og bibliotekar siden 1992. I tillegg til å være biblioteksjef er Kure president i Norges Bryteforbund. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
, SYNGER KARPE. MEN DET BLE BOK! JOURNALIST OG FORFATTER YOHAN SHANMUGARATNAM FIKK FRI TILGANG TIL CHIRAG, MAGDI OG HELE KARPE-MASKINERIET GJENNOM 2022. RESULTATET ER BOKA . Det begynte med teksten Yohan skrev om «Baraf». sier Chirag om Yohans kronikk i Klassekampen. https://klassekampen.no/utgave/2022-02-02/fokus/qDpV Kronikken ble startskuddet for boka . Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk innpass i det innerste teamet rundt Chirag og Magdi, der svært få slipper inn. Han fikk være med på turnébusser, møter og fester og hadde en rekke samtaler med Magdi og Chirag om kunsten, livet og musikken. – , sier Yohan som selv har far fra Sri Lanka og mor fra Japan. Møt journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam på Litteraturhuset Fredrikstad i samtale med AISHATH THERESE AFEEF. FORTELLER YOHAN. Boka behandler en tematikk som har vært viktig for Karpe gjennom hele karrieren, og som ble spesielt tydelig med . Yohan skildrer blant annet Chirag og Magdis uro over foreldrenes utenforskap og aldring. Foreldrenes dødelighet får en ekstra sårhet siden de er den viktigste broen til kulturen som har vært med på å forme duoen. Yohan tror at det faktum at foreldregenerasjonen nå er blitt så gamle, påvirker både ham og Karpe-gutta. BOKEN HANDLER OGSÅ OM DET NYE NORGE: HVEM ER VI EGENTLIG NÅ, OG HVA SKAL VI VÆRE FREMOVER? Men mest av alt handler den om 2022, som ble Karpes år. Nok en gang satte de uvirkelige rekorder og skrev musikkhistorie. I januar lanserte de sitt nyeste musikalske prosjekt , som umiddelbart ble det mest strømmede norske albumet – noensinne. Siden satt de norgesrekord i Oslo Spektrum, med 111 000 solgte billetter og ti smekkfulle hus. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
STRØMMEBØKER, KJENDISBØKER OG UNDERHOLDNINGSROMANER OVERTAR BESTSELGERLISTENE OG UTLÅNSLISTENE PÅ BIBLIOTEKENE: HVA GJØR DETTE MED NORSK LITTERATUR? I DENNE EPISODEN TAR VI DEBATTEN OM «ENSRETTINGEN» I NORSK LITTERATUR. MED BERNHARD ELLEFSEN, AGNAR LIRHUS, RICHARD AARØ OG ANNE SCHØITZ. DISKUSJONEN LEDES AV KJELL JØRGEN HOLBYE. Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så: Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo: », skriver Bernhard Ellfesen. HVA SKJER MED NORSK LITTERATUR NÅR MARKEDSKREFTENE GYVER LØS PÅ KUNSTEN? BERNHARD ELLEFSEN er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Han har også gitt egne bøker. ANNE SCHØITZ er direktør i Bokhandlerforeningen. Hun har tidligere blant annet vært generalsekretær i slektsforskerorganisasjonen Slekt og Data. AGNAR LIRHUS er forfatter – og bosatt i Moss. Han har gitt ut ti bøker – og er tidligere nominert til P2-lytternes romanpris og til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Lirhus tok i vinter et kraftig oppgjør https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/APv3rx/hva-skal-vi-med-litteraturkritikk-hvis-den-er-en-gratis-reklamekanal-for-forlagene med norske kulturredaksjoner, som han mente var blitt markedsavdelingens forlengede arm. RICHARD AARØ har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal. KJELL-JØRGEN HOLBYE er forfatter, oversetter og journalist. Han har mange år bak seg i forlagsbransjen, også som redaktør. Holbye skal lede diskusjonen denne kvelden. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
PER PETTERSON HAR GITT OSS FORTELLERKUNST PÅ SITT ALLER BESTE. NOEN AV ROMANENE MINNER OM HANS EGET LIV. MEN DET ER FØRST I JOURNALEN VI FÅR BLI KJENT MED MENNESKET PER PETTERSON – OG MED LITTERATUREN SOM LEVER I HAM. I DENNE PODKASTEN, I ET OPPTAK FRA APRIL 2022, MØTER DU MESTERFORFATTEREN I SAMTALE MED TONE SELBOE. Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Og som en skimrende tråd gjennom det hele, finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres. er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa. Per Petterson er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Han har utgitt ni bøker og er oversatt til over 50 språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Han har blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og Independent Foreign Fiction Prize. Vi møter Per Petterson i samtale med Tone Selboe. Lytt til episoden nå! * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
DEN VERDENSKJENTE HISTORIEFORFATTEREN ANTONY BEEVOR GIR OSS NY OG UNIK INNSIKT I DEN RUSSISKE BORGERKRIGEN: HVA KAN DE ØDELEGGENDE KAMPENE SI OSS OM RUSSLAND I DAG? Etter sammenbruddet av tsarimperiet raste mellom 1917 og 1921 en ødeleggende kamp i Russland. Mange anser denne voldsomme borgerkrigen som en av de viktigste begivenhetene i moderne tid. En uforsonlig allianse av moderate sosialister og reaksjonære monarkister hadde liten sjanse mot Trotskijs røde hær og Lenins kommunistiske diktatur. Terror skapte mer terror, som igjen førte til enda flere og større grusomheter mellom folk, mann mot mann, mot kvinner og barn. Kampen ble på mange måter starten på en verdenskrig da Churchill satte inn tropper fra det britiske imperiet, med støtte fra væpnede styrker fra USA, Frankrike, Italia, Japan, Polen og Tsjekkoslovakia. Antony Beevor, forfatter av den anerkjente internasjonale bestselgeren , samler den nyeste forskningen for å skrive den mest komplette boken hittil. Det er en gripende fortelling som viser konflikten sett gjennom øynene til alle fra arbeideren i Petrograds gater til soldatene i de ulike hærstyrkene, offiserer på slagmarken og kvinnelegen på et krigssykehus. Hør Antony Beevor i samtale med tidligere NRK-journalist Ole Torp på Litteraturhuset Fredrikstad. Opptaket ble gjort 26. oktober 2022. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
EN BLODIG KRIG RASER I EUROPA. VÅR EUROPEISKE SIKKERHET ER TRUET. HVA GJØR VI I NORGE NÅ – I EN VERDEN MED MØRKE SKYER? OG HVA SLAGS LEDERE OG HVA SLAGS SIKKERHETSPOLITIKK KREVER DE NESTE ÅRENE? I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, EIRIK KRISTOFFERSEN, og KASTEN FRIIS (NUPI), KATARZYNA ZYSK (IFS) og KATE HANSEN BUNDT (ATLANTERHAVSKOMITEEN) I panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist JON HUSTAD. Eirik Kristoffersen er bokaktuell med https://www.ark.no/boker/Eirik-Johan-Kristoffersen-Jegeranden-9788205519749 – og programleder JON HUSTAD starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept. https://www.tv2.no/nyheter/15014250/ Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa. DISSE KOMMER: EIRIK KRISTOFFERSEN (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge. KATE HANSEN BUNDT er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21). KATARZYNA ZYSK har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt. KARSTEN FRIIS er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis’ ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan. JON HUSTAD er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden. Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
INFLASJONEN SKYTER I VÆRET. KJØPEKRAFTEN OG BØRSENE STUPER, DET ER KRIG, MATMANGEL OG KLIMAKRISE. HVA GJØR HAN SOM FORVALTER NORGES BILLIONFORMUE NÅ? Hør hva sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, tenker om det svært urolige finansmarkedet, behovet for grønt skifte – og om hvordan de forholder seg til en verden som er så urolig som i dag. Det er Fredrikstad-bosatte Kjell Jørgensen, professor på BI i Oslo, som leder samtalen. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. oktober 2022. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
HVEM ER EGENTLIG MANNEN SOM HAR FØRT EUROPA INN I DEN BLODIGSTE KRIGEN SIDEN 1945? I DENNE PODCASTEN TAR AAGE BORCHGREVINK OSS MED INN I KULISSENE I VLADIMIR PUTINS LIV – SLIK AT VI KAN FORSTÅ HVORDAN RUSSLANDS OG EUROPAS NYE ENEHERSKER KUNNE BLI SÅ MEKTIG, TOTALITÆR OG FARLIG. – Dette er nå den viktigste historien i Europa, fordi det er et eksempel på hvor fort det kan gå fra demokrati til diktatur når man gir fra seg demokratiske rettigheter. Det er en historie om fascisme i vår tid, sier Borchgrevink, som i høst kom med boka I denne podcastenforteller han om den russiske presidentens vei fra liten gutt i Leningrad til en av verdens rikeste menn, med totalitær makt i Kreml, hvor han kaster lange skygger over hele Europa. Det er en historie om avmakt og makt, penger og korrupsjon, vold og politikk – og om Russlands mangehundreårige imperalitlske ambisjoner og ideologi. Aage Borchgrevink intervjues av daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist og korrespondent. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
De har stått lengst fra hverandre i norsk politikk og vært rykende uenig. Hvordan preges den politiske spliden det menneskelige forhold mellom politikerne i Norge. Under årets utgave av litteraturfestivalen Ord i Grenseland, i september 2022, møttes tidligere Frp-nestleder Per Sandberg og Rødts Mímir Kristjánsson til samtale ledet av Erling André Flote. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
ANDREJ KURKOV REGNES SOM UKRAINAS VIKTIGSTE FORFATTER. I DENNE PODCASTEPISODEN MØTER DU HAM I SAMTALE MED TIDLIGERE NRK-ANKER OLE TORP. HER FÅR DU KURKOVS VURDERINGER OG SKILDRINGER AV KRIGEN I UKRAINA, SETT FRA INNSIDEN. HVA TROR HAN OM FREMTIDEN NÅ SOM UKRAINA PRESSER RUSSERNE UT I RASENDE FART? OG HVA NÅ NÅR PUTIN HAR STARTET MOBILISERING? Andrej Kurkov er president for ukrainske PEN og en av Ukrainas viktigste forfattere. Hans mest kjente roman er oversatt til 36 språk. Nå er han aktuell med boka . Her følger han den russiske invasjonen fra bakkeplan i Kyiv, og senere gjennom flukt og forflytting lengre vest i landet. Kurkov, som selv er russiskspråklig, kobler skildringer av små og store hendelser i krigshverdagen, med politiske og kulturelle analyser av forholdet mellom okkupant og okkupert. Hva gjør denne krigen med Ukraina, Russland og vårt Europa? Samtalen foregår på engelsk. * Hosted on Acast. See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for more information.
DE BLE KALT FANTEFOLK, LOFFERE OG TATERE: ROMANIFOLKET HAR VÆRT EN VIKTIG DEL AV BYGDELIVET OG KULTUREN I ØSTFOLD OG NORGE LIVENE DERES VAR OFTE DREVET AV STERK LIVSKRAFT OG EVENTYRLYST. MEN BEHANDLINGEN DE FIKK ER ET MØRKT KAPITTEL I NORSK HISTORIE. I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. Vi møter ELIAS MARENIUS AKSELSEN, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med HOLGER GUSTAVSEN, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, KARI MANGRUD. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
“”. Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn? Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner? I denne samtalen møter vi TV2-journalist KADAFI ZAMAN, stortingsrepresentant KAMZY GUNARATNAM og Fredrikstad-debattant HOGER KARADAKI i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet. Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad. * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
KIM LEINE ER BLANT VÅRE FREMSTE FORFATTERE. NÅ ER HAN UTE MED SISTE BOK I GRØNLANDS-TRILOGIEN, . VG TRILLER TERNINGKAST 6 OG KALLER DEN ET GEDIGENT STYKKE KLASSISK ROMANKUNST. SAMTALEN LEDES AV BJØRG GJÆRDINGEN. Kim Leine sier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanen Kalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika. Med Grønlands-trilogiens første bind, Profetene i Evighetsfjorden (2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren Rød mann/Sort mann (2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien Etter åndemaneren høster stor hyllest fra anmeldere og lesere. Tredje bind i Grøndlands-trilogien er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq. Samtidig som historien utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet. Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys. Og bakom alt lurer gullet, begravd i fortiden, men hentet opp igjen. Lytt til episoden nå! * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
HUN ER DEN RUSSISKE OPPOSISJONSPOLITIKEREN ALEKSEJ NAVALNYJS HØYRE HÅND – OG VAR MED HAM DA HAN BLE FORGIFTET. KIRA JARMYSJ’ DELVIS SELVBIOGRAFISKE DEBUTROMAN TAR TEMPERATUREN PÅ PUTINS RUSSLAND FRA INNSIDEN AV EN FENGSELSCELLE. DU MØTER HENNE I SAMTALE MED KJELL-JØRGEN HOLBYE. Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanen Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet. Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som investerer i tuning av bryst og rumpe, Natasja, som har sonet i en ekte fangeleir, og Ira, som bytter sex mot øl og vodka. Boken er en roman, og speiler det russiske samfunnet i dag – sett med kvinneøyne – og Kira Jarmysj bruker denne boksamtalen til også å kommentere den dramatiske politiske situasjonen i hjemlandet og krigen i Ukraina, og ikke minst situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikeren ALEKSEJ NAVALNYJ, som risikerer 13 års fengsel. https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/tass-aktoratet-ber-om-13-aars-fengsel-for-navalny.90Rt0qTNH Samtalen ledes av Kjell Jørgen Holbye. NB: SAMTALEN FOREGÅR PÅ ENGELSK. Lytt til episoden nå! * See acast.com/privacy https://acast.com/privacy for privacy and opt-out information.
